Perus litterære historie hadde ikke vært den samme uten Jose Maria Arguedas. Av ham kan vi si at han har vært et av de viktigste navnene i den såkalte urbefolkningen i Latin-Amerika. Foruten å være forfatter og dikter, bør det også nevnes at han var lærer, samt antropolog og oversetter.
Derfor er verkene til José María Arguedas ganske mange. Folk sier det består av rundt 400 skrifter totalt, fra romaner og noveller til oversettelser eller essays og diverse gjenstander. Han ble utdannet mellom vestlige og urfolks kulturelle tradisjoner, og derfor vet ingen som ham helt hvordan han skal sette seg i innfødtens sko. Han har hatt stor anerkjennelse gjennom hele karrieren. En av de mest fremtredende er Mario Vargas Llosa som viet en av bøkene sine til henne.
De viktigste romanene til José María Arguedas
- 'Yawar Fiesta': Vi måtte nevne den første romanen. Den ble utgitt i 1941 og tilhører allerede strømmen til indigenismo. For kritikere er det en av de beste romanene til forfatteren. I den forteller han oss om et tyrefekting som foregår innenfor rammen av en festival, i en by i det sørlige høylandet i Peru.
- 'The Deep Rivers': Spesielt er det det det tredje verket til forfatteren og et av de mest symbolske. Selv om det refererer til Andes-elvene og deres dybde, er det ikke noe mer enn en klar referanse til røttene til den Andes-kulturen. For ham var det den sanne identiteten til Peru. 'Los Ríos Profundos' ble utgitt i 1958 og mottok den nasjonale prisen for kulturfremmelse. Flere år senere ble boka oversatt til flere språk. Det sies at med denne romanen begynte den såkalte nyinnfødte strømmen. I tillegg til alt dette skal det nevnes at det hadde et selvbiografisk tema.
- 'Sjette': Denne romanen Den ble utgitt i 1961 og han vant også den nasjonale prisen for kulturfremmelse. Det er et av de korteste verkene og forteller om forfatterens egen tid i fengsel. Hvis det må defineres, bør det sies at det er et følsomt så vel som idealistisk arbeid.
- 'Reven over og reven under': Dette er den siste romanen og den som ble publisert posthumt. Med den er det ispedd noen veldig intime dagbøker om hva forfatteren var tynget av, mens han skrev dette verket. Det ser ut til at ideen om hans selvmord allerede var et faktum.
Fortellingene
Innen samlingen av historier, José María Arguedas utgitt 'Water' i 1935. Prisene var umiddelbare, og de ble også oversatt til flere språk. I 1955 skulle historien komme 'Arangos død' som var førstepremien i den latinamerikanske novellekonkurransen. 'Rasu Ñiti's smerte' Det er en novelle som ble utgitt i 1962. Den foregår i en peruansk landsby, og er en av historiene med best mottatte anmeldelser.
Hans poesi fungerer
I dette tilfellet dikteverkene ble skrevet i Quechua. Selv om de en stund senere også ble oversatt til spansk. Det var forfatteren selv som gjennomførte den. Utvilsomt vil vi i poesien til José María Arguedas finne de store mytene, så vel som krav og sosial protest.
- 'Til vår kreative far Túpac Amaru'.
- 'Ode to the Jet'
- 'Til det opphøyde folket i Vietnam'.
Studiet av folklore i José María Arguedas
I 1938 skrev han et essay kalt, 'Kechwa sang'. I 1947 så han lyset 'Peruvianske myter, sagn og historier'. På den annen side, i 1957 ville den ankomme, 'Utvikling av urfolkssamfunn', som mottok den nasjonale prisen for kulturfremmelse.